Løft lærerblikket

Stadig flere barn og unge sliter med både sin egen hverdag, og med å håndtere all uro som skjer i verden. Gjennom HUNT-undersøkelsen så vi at depresjon og angst blant unge i Norge har doblet seg i løpet av ti år.

Spørsmålet er hvilke endringer som må på plass for å snu denne trenden.

Første skritt er å ta innover oss at barn og unge i dag lever under et annet type press enn generasjonene før dem. Uansett hvordan vi vender og vrir på det, har vi som voksne vært med på å skape kulturen vi har for hvordan barn håndterer livet – hvordan de håndterer kriser, tap, forandring og vanskelige følelser.

En tendens i vår tid er at identitet og verdi i stor grad skapes gjennom hva andre synes om oss og gjennom hvordan vi opplever at vi burde fremstå, fremfor hvordan vi faktisk har det og hva vi har behov for. Vi kommer ikke utenom at sosiale medier for mange er en av de største pådriverne til økt stress, press og sammenligning. Dette gjør det komplisert å jobbe med å hjelpe barn og unge til å utvikle god selvfølelse, selvtillit og egenverdi.

Økt fokus på psykisk helse i skolen – og ikke minst et skifte i utdannelsen for hvilken kompetanse lærere må ha – kan bidra til å gjøre barn mer robuste, og bedre i stand til å takle de utfordringene vi ser at preger oppveksten i dag.

Livsmestring som tema

De siste to årene har livsmestring vært et tverrfaglig tema i skolen. Livsmestringsbegrepet kan ha en stor bakside, nemlig at det impliserer at barnet må ta ansvar for å mestre sitt eget liv. Bak det ligger en ganske gammeldags og utdatert holdning til følelser der vi voksne gjerne responderer med å be barna tenke annerledes, at mange har det slik og at det vonde går over. Psykolog Aksel Inge Sinding omtaler denne tilnærmingen som at vi møter barn med at «de føler som de føler fordi de tenker som de tenker». Vi henviser så ofte til den logiske og tenkende delen av hjernen, i håp om å få barnet til å se seg selv og sine handlinger, følelser og opplevelser, i nytt lys.

Når livet blir vanskelig, er det ekstra viktig med voksne som støtter, organiserer og er nysgjerrige på barn og unges verden. Samtidig må de voksne huske på å ikke møte dem med en rask vei ut av det som er vanskelig, eller enda en påminner om hvor viktig skolearbeidet er. Hensikten med anerkjennelse er å hjelpe barna til å oppleve følelsene sine som et pålitelig informasjonssystem. I motsatt tilfelle vil de kunne få et komplisert forhold til følelsene, oppleve skam og utvikle angst.

Å ikke leve i tråd med det du føler og er, er en sikker vei inn i psykisk uhelse. Før eller senere, i mild eller mer alvorlig form.

Med fagfornyelsen i hånda

Det store spørsmålet er hvordan vi skal implementere og likestille sosial og emosjonell utvikling med det faglige innholdet i skolen. Det er bred enighet om at psykisk helse må på agendaen, men mange lærere har ikke fått det de trenger gjennom lærerutdanningen. De står der med fagfornyelsen i hånda og kjenner på det økende ansvaret de har fått, uten midlene til å gjøre jobben.

Vi må først og fremst ha nok kunnskap om og forståelse av hvordan arbeid med livsmestring i skolen faktisk kan være til hjelp, som et viktig bidrag til hvordan vi utvikler oss som mennesker. Lærere må utdannes til å stå ansvarlig for et felleskap der det er plass til deg slik du er, slik du har det, og der du opplever forståelse og aksept for det du står i.

En prestasjonsfokusert skole står ofte i opposisjon til dette. Livsmestring og psykisk helse blir gjort til et perspektiv lærere så ofte som mulig skal trekke inn i undervisningen, som enda et tema de skal snakke om. Satt på spissen vil dette bare hjelpe barna i å kunne formidle det de har lært videre.

Lærere må i stedet rustes til å møte behovene til dagens barn og unge basert på sånn de faktisk har det, ikke sånn vi skulle ønske barn og unge forholdt seg til det som er vanskelig. Alle barn ønsker å mestre og å være betydningsfulle og gode i andres øyne. De barna som ikke får til dette, må møtes med forståelse for at de mangler trygghet eller tro på egne ferdigheter og er vant til ikke å innfri kravene.

I dagens skole blir kravene større og større, og de kommer tidligere og tidligere. Vi kommer ikke til å kunne hjelpe dagens barn og unge hvis vi ikke blir langt bedre på å møte dem på deres følelser og ta dem på alvor. Dette er den beste forutsetningen for mestring og faglig utvikling.

Det er ikke farlig å ha det vanskelig, men det er vanskelig å leve når alt du føler blir farlig.