Hopp til hovedinnhold
Samtale mellom to mennesker, der den ene lytter oppmerksomt

Bli en bedre lytter med aktiv lytting

Les mer om hva aktiv lytting er, og prøv ut et aktivitetsopplegg for elever fra 13 år og oppover.

Passer for

UngdomsskoleVideregåendeStudiestedArbeidsplassenPrivat markeringSkole

Varighet

1-2 timer

Aktiv lytting

Aktiv lytting er den indre aktiviteten som skjer når vi lytter til andre, og kan være både verbal og ikke-verbal. Formålet med aktiv lytting er å øke forståelsen mellom den som prater og den som lytter, gjennom små kommunikasjonsgrep for å vise interesse og forståelse for den som prater.

Sju tips til å lytte bedre
Sju tips til å lytte bedre

Tips til å lytte bedre:

  1. Hold fokus – legg bort alt som kan forstyrre
  2. Vis at du lytter – bruk kroppsspråk, blikk og nikk
  3. Unngå å avbryte – gi tid og rom til den som prater
  4. Gjengi det den andre sier – bruk egne ord og vær åpen for presiseringer
  5. Still oppfølgingsspørsmål – vær nysgjerrig, og følg opp med åpne spørsmål
  6. Vær oppmerksom – hva leser du av kroppsspråk, tonefall og sinnsstemning?
  7. Oppsummer sammen – vis at du har lyttet og har forstått kjernen i det som har blitt sagt

Aktivitet

Denne øvelsen er hentet fra Amnesty sitt undervisningsopplegg om Aktiv Lytting.

  • Tema: Å høre på hverandre
  • Mål: Deltakerne lærer å lytte bevisst
  • Alder: fra 13 år
  • Metode: Øvelse i par og felles diskusjon
  • Tidsbruk: 45-60 min

Fremgangsmåte

Elevene deles inn i par. Læreren forklarer at når hen gir signal til start, skal en person i hvert par begynne å snakke uten pause og den andre skal lytte så oppmerksomt som mulig til det partneren har å fortelle. Den som snakker kan velge hvilket som helst tema, f.eks. seg selv, familien sin, noe han/hun har opplevd, osv.

Etter at alle par har bestemt seg for hvem som skal snakke og hvem som skal lytte, gir læreren signal til start.

Del 1: Lytt til den andre

  • Talerne får et eller to minutter til å snakke uten forstyrrelser.
  • Etter to minutter gir læreren signal til å stoppe, før elevene mister tråden.
  • Nå ber læreren om at de elevene som lyttet, skal gjenta til partneren de to siste setningene den har sagt. Dette vil som oftest komme som en stor overraskelse. Bare få vil være i stand til å huske de to siste setningene nøyaktig.

Del 2: Rollebytte

Nå skal partnerne bytte roller: De som snakket før, skal nå lytte, og de som lyttet skal fortelle. Etter et par minutter stanses talerne igjen. Denne gangen vil lytterne være mye mer oppmerksomme – derfor oppfordres de nå til å gjenta de tre siste setningene.

Oppsummering

Etter andre omgang stiller læreren følgende spørsmål: Hvem var i stand til å huske setningene?

  • Var det lettere å huske dem etter andre omgangen? Hvorfor?
  • Hva gjorde dere for å kunne lytte bedre?
  • Gjorde dere noe spesielt med kroppen?
  • Med ansiktet?
  • Med tankene?
  • Hva forstyrret dere i lyttingen?

Videre arbeid

Elevene kan gjenta øvelsen flere ganger med forskjellige partnere. Øvelsen kan gjøres mer vanskelig gjennom å øke antall setninger som må huskes. Det kan til og med være spennende å gjenta øvelsen over flere dager eller uker med stadig økende vanskelighetsgrad, slik at elevene opplever hvordan deres evne til å lytte øker.

Loading...

Hvorfor anbefaler vi dette?

  • Vårt mål er å kunnskap, åpenhet og forståelse om hva som styrker og svekker den psykiske helsa
  • Årets kampanje handler om hva som motvirker ensomhet og utenforskap. Vi mener at aktiv lytting er et nyttig verktøy for å komme nærmere hverandre, kommunisere bedre og skape trygge og ærlige relasjoner, som er viktig for den psykiske helsa.

Registrer din markering

Har du planen klar? Sett din markering på kartet ved å registrere den her!

Sju grunner til å markere Verdensdagen for psykisk helse

  • du bidrar til å øke kunnskap, forståelse og åpenhet om psykisk helse
  • du kan påvirke samfunnsdebatten
  • du er med på å utfordre stigma og fordommer
  • du skaper meningsfulle møter mellom forskjellige mennesker
  • du er med på å utvide samtalen om psykisk helse
  • du blir mer bevisst på å ta vare på egen psykisk helse
  • du bidrar til en positiv utvikling for den psykiske folkehelsa